Elland Road - min egen hjemmebane

I alle år har Lillestrøm SK vært et drittlag i min bok. I går tok de betydningen "drittlag" til et nytt nivå! Lignende syting og låting skal man lete lenge etter på norske fotballbaner. Nytter ikke å kjefte på motspillere for at de legger seg veldig, når taklingene er hårreisende stygge. LSK-spillerne var jo sent ute, og med knotter først, hver bidig gang! Heldigvis vant FFK, men prisen ble dyr. Håper LSK rykker rett ned! Makan! 

Først: velkommen tilbake etter en god ferie. Undertegnede har hvertfall hatt en bra ferie med masse kos.

 

En av sommerens mest gledelige nyheter har vært comebacket til en av norges mest profilerte og spesielle fotballspillere gjennom tidene - Erik "Myggen" Mykland. Håper virkelig mannen lykkes med sin nye inntreden i norsk toppfotball. Den mindre gledelige nyheten er derimot hans påståtte samarbeid med en større kokain-liga, der det påstås at han skal ha bidratt til salg, distribusjon etc. Dette velger jeg å ikke kommentere her. 

 

Poenget jeg derimot vil ha fram er viktigheten av å ikke stenge mannen ute av idrettsmiljøet av den grunn. Klart hører ikke doping hjemme i idretten, men man hjelper ingen av å utelukke og "sette i bås". Det spiller ingen rolle hva personen heter eller hva som har blitt gjort, det viktigste er at idretten står frem som et godt alternativ til et "dodpingliv". Klapp på skuldra til fotballpresident Sondre Kåfjord! For alle husker vel delvis hvordan Adrian Mutu ble behandlet etter hans utagerende liv da han fikk fyken i Chelsea? Det virker som om Myggen angrer og innser sine feil. Gi ham en ny sjanse - det ville enhver i hans situasjon forlangt.     

Eksamen-høytiden treffer mange på denne tiden av året. Derfor en liten påminnelse:

 

eksamen (av lat.), prøve av ferdigheter el. kunnskaper, især i forb. med undervisning og skolegang. Den som er oppe til e., kalles eksaminand, og dreier det seg om en muntlig eksamen, underkastes vedkommende en eksaminasjon, en utspørring, av eksaminator. — eksaminere, spørre ut; forhøre.

 

Når været blir solfylt, varmt og godt, er det jo ikke annet man heller har lyst til enn å sitte på lesesalen med hodet i bøker. Personlig er 2 av 5 ferdig, og jeg bare gleder meg til kalenderen viser 3.juni. Da er det nemlig sommerferie! Lykke til med forberedelser og eksamen!

Hvem hadde trodd det?! Vårt eget "produkt" Jonathan Howson, født den 21. mai i det herrens år 1988, stod fram i sesongens viktigste match og avgjorde i Leeds' favør så og si på egenhånd. Man kan kanskje si at laget som helhet stod fram i går, men ut fra kollektivet sprang altså en 19 år gammel lokal gutt, født og oppvokst med favorittlaget sitt (Leeds United) i den gjeveste divisjonen i Englad. I går sendte han klubben sin et skritt nærmere opprykk til den nest gjeveste divisjonen. Kan man forvente mer?!

 

Vi vant altså kampen 2-0 på Brunton Park, mot sesongens sterkeste hjemmelag Carlisle United. En helt annerledes forestilling enn i den første kampen. Da var vi ræva, i går var vi gode! Nå venter den nye Wembley Stadium den 25. mai, mot enten Doncaster eller Southend. Dette lukter opprykk;)

I morgen spiller mitt elskede Leeds United semifinale i opprykkskampen til den nest gjeveste divisjonen i England - borte mot hjemmesterke Carlisle United. Oppgjøret på Elland Road (hjemmebanen til Leeds for de brødhuene som ikke vet det) endte 1-2, altså i favør Carlisle. Leeds reduserte så sent som 95.40, og for de som ikke vet hvor lenge en fotballkamp varer, kan jeg meddele om at den varer til dommer'n blåser i fløyta si da han mener det er gått 90 min + nok tillegg.

 

I kampen var det lagt til fire minutter, men grunnet drøying, innbytter og nesten håndgemeng spilte man noen minutter til. Da dukket evigunge Dougie Freeman opp i boksen og scora et livsviktig mål for oss. Med det skapte ny spenning i opprykkskampen. I morgen klokken 20.30 (norsk tid) skal den svorne Leeds-supporter Stian Syversen benke seg foran tv'n eller data'n for å følge det spennende oppgjøret. Men jeg våger hverken å tro det ene eller andre. For så vidt jeg husker har Leeds spilt play-off før, og noen husker kanskje hvordan det endte...

Her i Norge, og sikkert i andre land, har man en lei tendens til å snakke om været i situasjoner der man ikke helt vet hva man skal snakke om. Som en person med den påståtte diagnosen munndiaré, vet jeg hva jeg snakker om. Nå i disse dager derimot skulle det bare mangle om ikke været ble kommentert. Tidlig i mai er det faktisk strålende sol og godt over 20 grader. Park-grilling er gjort flere ganger, det eneste som mangler er kanskje årets første bad.

 

Nå skal man kanskje ikke hylle godværet for mye, siden det ikke er uvanlig at været på østlandet er såpass bra så tidlig, men det er lov å si at det er deilig. Det eneste aberet er at man er pent nødt til å tilbringe i overkant mye tid på lesesalen, takket være kommende eksamner. På det grunnlaget hadde det kanskje vært best med høljende regn og prektige vindkast. Men man skal vel ikke klage?

Tippeligaen er altså igang igjen - til manges glede og fortvilelse. For min del, er det for det meste gleden som gjør seg gjellende. I den annledning har jeg lyst til å si at norske sportsjournalister, særlig de som dekker norsk fotball, er noen håpløse dyslektikkere. Hvem er det som deler ut medaljer allerede etter tre serierunder? Det skal faktisk spilles tjueseks (26)!

 

FFKs Hans Erik Ramberg fikk spørsmålet etter seieren mot RBK om han kom til å bli skuffet dersom det ikke ble medalje på ham i år. Godt spørsmål... Det er fantastisk å høre hvor opptatt "Fotball-Norge" er omkring medalje-snakket. Hvilke andre ligaer er man opptatt av hvilket lag som blir nummer to og tre? Jeg blir bare oppgitt, og jeg er sikker på at man ikke har hørt siste ord i medalje-spørsmålet. Sjekk fotballekstra på TV2 hver søndag kveld, så skjønner dere hva jeg mener..

I dag har det seg sånn at det skal spilles kvartfinale i den prestisjetunge Zenith-cup på Blindern, da med undertegnedes eget "Mikkel rev" som deltaker. Kampen starter 1300, og alle som har mulighet, oppfordres på det sterkeste å ta seg en pause i dagens aktivitet for å ta liten titt.

 

I den annledning håper jeg dere ikke legger vekt på stygge ord som eventuelt skulle komme ut av min egen munn, da med fokus rettet mot dommer'n. Jeg ser hverken på meg selv som noe forbilde for yngre, ei heller er jeg velsignet med et "fair-play"-gen. Alt handler om å vinne, og det kan/skal gjøres med alle midler. Derfor kommer jeg nå med en forbeholden unnskyldning på fohånd, til alle de som senere i dag vil føle seg støtt av mine handlinger. Jeg mener ikke noe personlig eller vondt, jeg er bare en enkel sjel, fanget i en konkurranseinnstilt kropp. Så derfor: Beklager på forhånd!  

Da får jeg altså endelig fullført min liste over ting på "L" som jeg liker. Beklager at det tok sin tid, Eirik, men jeg ville finne ting som jeg virkelig likte. Her er altså lista:

 

- Lisleby (Mitt hjemmsted. En elskverdig plass!)

 

- Leeds United (Mitt favorittlag. "Marching on together")

 

- Løve (Mitt favoritt dyr. Tenk deg å være sjef for et harem som til og med kommer med mat til deg!)

 

- Laktat (For normale kjent som "melkesyre". Ingenting slår følelsen av å merke den. Da føler du at treninga har noe for seg.)

 

- Lønn (Hvem missliker dette??)

 

- Liv Tyler (Nydelig dame! En viss bilvask-scene i "One night at McCools" vekker kanskje mer enn bare tankevirksomhet?)

 

- Lego (Verdens beste leketøy! Går ikke ann å bli lei.)

 

- Langrenn (Den ultimate vintersporten. Kan se på det i mange timer. Fantastisk!)

 

- Låneord (Noen navn og ord egner seg faktisk best på et annet språk enn norsk..)

 

- Litteratur (Egentlig skjønnlitteratur. Dette blir man aldri lei. Bøker går aldri av moten. Jeg elsker å lese!)

I går satt jeg altså hjemme og skulle legge sistehånd på verket i en kvalifiseringsoppgave i et norsk emne. Plutselig viser det seg at min word-versjon ikke lenger er medgjørlig fordi den såkallte prøveversjonen er utløpt. Etter noen desperate forsøk på å fikse feilen, med hjelp av Eirik selvsagt, hadde jeg ikke annet valg enn å innrømme at slaget var tapt. Nå måtte det skrives med penn, slik man gjorde i "gamle" dager. Føre inn får jeg vel gjøre på skolen i dag. 

Da ble det jaggu kollen-tur i år igjen. Og nå kan vi, med rette, endelig kalle det en tradisjon - en tradisjon hvertfall undertegnede vil gjøre sitt ytterste for å beholde frem til han dør. Vi trappa altså opp ved Frognerseteren Eirik, Inga, Høgås, Dicki, Jona og undertegnde. Slettholm kjørte, så han kom ikke før senere, til ferdigdekka bord vel og merke. Men han gjorde altså en liten innsats.

 

Med Høgås og Eirik som gapahuk-ansvarlige, og undertegnede, Jona, Dicki og Inga som lavo-oppsettere, gikk altså første etappe så fort som den aldri før har gjort. da det var klart for mat, dukket jaggu Mr. Slettholm opp uten sitt eneste hovedansvar; pinnebrøddeigen. Derfor måtte han isteden grille mat til alle oss andre som straff;) Synd han glemte å spise selv, for han måtte legge seg tidlig den karen;)

 

Inga tok senere hjem pokalen for den mest overstadige, Dickens som den mest grinete etter at Jona stjelte soveposen hans, Jona tok derfor medaljen for årets tyv, men Høgås og Eirik får årets Monsen-pris for strålende arbeid med gapahuk. Sletthol tar prisen for den mest blodige, ettersom guitaren ble sur og tok igjen etter å ha blitt slått på i utallige timer. Undertegnde påberoper seg ingen pris. Jeg er snarer glad for at turen gikk bra og ingen kom til skade. (Erinder noe om drapstrussler, men det ble bare med tomme ord. Sorry, Eirik! Det mente jeg aldri!)

 

Til slutt er det verdt å nevne det begredelige været som lå over Nordmarka denne helgen. Det gjorde sitt til at vi tok en tidlig lørdag, og heller valgte avslutnina på femmila fra sofakroken. Uansett var det en knakende tur, med mange gode minner. Tenk om 10 år! da kan man sitte og mimre over det begredelige været som var i Kollen 08. For flere turer, det blir det!  

Nå har man altså tatt skrittet og meldt på lag til intern-turnering inne i gymsalen på Blindern. Mikkel Rev, heter laget. Og jaggu ble ikke Eirik og Nils med i år. Det synes jeg var fatastisk gledelig. Samtidig gjorde også Slettis et slags comeback etter et halvt år i fransk bakrus. Det som derimot er mindre gledelig er idrettens bakside: SKADER

 

Jeg har nevnt temaet en gang før, men må nok en gang ta dette opp. Etter en relativt fraværende oppvarming før kamp på fredag, klarte altså undertegnede å pådra seg en aldri så liten strekk i pompen/låret. Slettholm brista et par ribbein og Høgåsen tok telling etter tidens same-takling. Morsomt å se på, men du verden så farlig! Må også nevne et visst benbrudd på en "up and comming" stjernespiller som til daglig spiller for Arsenal. Fytte rakker'n, Eduardo. Det var det ingen som unnte deg! For dere som ikke har fått det med dere:

 

 

For å sitere en lokal kommentator: "Aiaiai!"

Dagen er lørdag (2. februar). Arrangementet er oppussingsfest. Offeret er Dicki. Synderen er stuebordet. Derfor må undertegnede bli med på legevakten for å få mannen til å sy. Der nede, klokken 2 på natta, er ikke Dicki videre interessert i å sy. Mannen er kun opptatt av å få respekt av de andre ventende på venterommet, samtidig som han beskylder meg for å være syndebukken som påførte det store, blødende kuttet i bakhodet. "Gir du meg respekt, så gir jeg deg respekt, så blir det respekt over hele fjøla", skriker han i mange minutter, mens han sitter på fanget til en ukjent mann. I tillegg var offeret utrolig glad for at den vakthavende legen var svensk og ikke "norrbäg". Aldri ledd så mye i hele mitt liv! 

Etter å ha bedrevet fjorårs sesongen med spill for OSI 3 i den gjeve åttende divisjon, er det nå duket for et mulig comeback for undertegnede i Frigg' blåhvite drakt i fjerde divisjon. Treningene i løpet av to uker har gått ok, og nå ser man fremover og håper på økt utholdenhetsindeks, samt at den finslepne teknikken igjen må finpusses. Vinteren blir nok hard, men det skal sannelig jeg bli også!

Som de fleste som leser denne bloggen sikkert vet (muligens er det bare deg, Eirik, men dog), bor jeg i følge med en som kaller seg for "Giss". Hans alias er Eirik Sanne Hardersen, og han er, på fagspråket, litt teknisk orientert. På godt norsk er han altså en smule datanerd. Min virklighetsoppfatning har i de siste to ukene endret karakter; fra å først tro at man lever i den 3-dimesjonale verden her på jorda, blir man missledet til å tro at man lever i den digitale verdenen "Gissworld". Eirik har altså overtatt total styring på det som heter nettverk, internett og tv-signaler i vår leilighet, og jeg føler altså at mitt liv ikke lenger ter seg som Ola Nordmanns, eller Gud og hvermann (Whermann) om dere vil. Det neste blir vel at han omdirrigerer kaffetrakter'n til å tro at den skal produsere svinekam og surkål...  Da han kom tilbake fra juleferie klarte han ikke stoppe med å snakke om den fantasktiske "duppetitten" Kennedy Airport x, som han fikk til jul. Den skal visstnok gjøre det trådløse nettet vårt bedre. Da jeg sa jeg hadde oppgradert min tilkobling med en ny ledning, lo han bare. Jeg blir rett og slett forvirret. Er mitt liv blitt en "reality"-serie? (fortsettelse følger sikkert...) 

 

 

Nå er altså undertegnede for lengst tilbake på gutterommet hjemme i Fredrikstad. Hjemmelaget mat, mat i kjøleskapet, varm stue, slutt på tøyvask og rengjøring osv osv. Det er meget tilfredsstillende å ha det sånn. men samtidig uvandt. For hva venter vel ikke når hverdagen starter igjen i januar?! det samme gjelder de stramme tøylene du  må holde som deltaker i, det vi studenter ser på med avsmak, arbeidsmarkedet. Har jobbet som lærervikar på en barneskole, og jeg kan bare si med en gang;  Jeg håper jeg er død når de barna skal styre vårt fedreland!

 

Vil samtidig benytte sjansen til å hilse til min romkammerat, Eirik, som for tiden tilbringer julen i en liten avkrok langt nord i det langstrakte landet Norge. Rart å ikke plage deg om morgenen, makker. Men det er ikke lenge til vi er der igjen;)

 

Ha en riktig god jul!

 

 

Mennesker har vist en lei tendens til å ville feire seg selv. Denne gangen var det Pondus' tur (alias Kristoffer "Panter'n" Høgås). Dette ble ingen vanlig bursdags feiring. Mangelen på både mat, kaker og kaffe skulle vise seg å ikke bety noen verdens ting. Så lenge man har alkohol nok, blir det stemning. Og det ble det! Det er ikke noe som slår sosialt samvær med imøtekommende, glade og, ikke minst, feststemte mennesker. Kvelden ble en eneste stor opptur, både for oss som var gjester, og for selveste bursdagsbarnet. Aldri dumt med gaver...

 

Stemninga ville derimot ingen ende ta. Derfor inviterte undertegnede, med samboer, gjengen på "nach" i Vogtsgate 50. Her skulle det utspille seg dramaer du ikke finner maken til i de største såpeseriene engang. Dicki ble overstadig beruset og krangla med sin storesøster, så høyt at tapeten løsnet fra veggene. Undertegnede ble mobbet for sin fedme og valgte å sutre fremfor å konversere. Eirik lette etter haka si. Nils ble så stressa at han sovnet over sin kjære (narkolepsi?). Jon spilte bare triste ballader, mens Kristine og bursdagsbarnet diskuterte hvor inkompetent (inpotent?) bursdagsbarnet var. Hele greia var bare en stor gresk tragedie uten sidestykke. Kvelden sluttet brått med at en sangglad bærumsløk valgte å synge Stabæk-låter, i en toneart Mozart himself ikke ville gjenkjent.

 

Alt i alt var kvelden kanonbra. Etterfesten kunne kanskje hatt en mer positiv vending, men ingen har vondt av noen skrubbsår på sjelen. Fantastisk!

 

PS De multihandikappa tvillingsjelene Jona og Slettholm var fraværende (hadde sikkert ikke merket om de hadde vært der heller). Det samme var også Lillestrøms største datter, Inga. Vil bare at de skal vite at vi skal være mer inkluderende neste gang.

 

 

I dag satt jeg altså på lesesalen og forberedte meg til eksamen førstkommende fredag. Idet uret passerte 1700 var det knapt en gutt igjen, som satt og leste. Da slo tanken meg: "Er jenter mer pliktoppfyllende enn gutter? Hvis så er tilfelle, er de i så fall flinkere?"

 

Jeg tviler sterkt på dette. Personlig er jeg av den oppfatning at jenter kanskje er tilsynelatende mer pliktoppfyllende enn gutter. Det vil si, de sitter der, men de gjør ingen verdens konstruktive og/eller produktive ting. Det finnes også andre ting jenter er dårlige til (kan dessverre ikke nevne alt, da det ikke er nok plass):

1. Kjøre bil.

2. Spille fotball (og alle andre idretter).

3. Praktisk forståelse.

4. Logisk tenking.

5. Gjøre ting enkelt.

 

Ergo: Jenter er ikke flinkere. De bare later som.